Hele navnet hans var Anders Nielsen Peter Andersen og han var min oldefar. Han ble kalt «Helstrup» noe han sannsynligvis hadde fått etter sin far som var født i Helstrup.
Anders ble født i Sahl som ligger øst for Tange Sø mellom Viborg og Aarhus, i 1869. Foreldrene var Jens Andersen og Barbara Christensdatter og Anders var deres eneste barn. I 1872 flyttet den lille familien 1 mil vestover til en liten landsby som heter Højbjerg. Der ble Anders boende resten av livet.
Anders arbeidet som murer og ble senere murmester. I 1892 giftet han seg med Karoline Kristine Jensine Marie Nielsen. Hun var født i Mønsted, vest for Viborg, og var datter av Niels Pedersen Jæger og Ane Marie Nielsdatter. I perioden 1893-1912 fikk de 12 barn hvorav 4 døde i en alder av 0 – 2 år. I Januar 1917 døde Karoline i en alder av 47 år. Etter moren døde vekslet de eldste døtrene på å bo hjemme og hjelpe til med barn og husarbeid mens de yngste barna var små.
Anders er beskrevet som en tilfreds man med godt humør. Han var glad i å fortelle historier og gjorde det på en levende måte. Min onkel Bent Jæger beskriver han på denne måten i sitt brev/dagbok fra Grønland skrevet samme dag han fikk beskjed om bestefarens død:
«Jeg har kun gode minder om bedstefar, jeg husker ham som den raske gamle mand med et lunt glimt i øjet, og jer ser ham for mig siddende i en stol med sin uundværlige pibe i munden glad og tilfreds. Jeg holdt af ham og jeg beundrede ham for hans raskhed både i legemlig og åndelig forstand. Han var hvad jeg forstår med en mand av ære. Nu skal jeg ikke mere tale med ham, men mindet om ham vil jeg altid have, og jeg vil altid kunne være stolt af at sige, at han var min bedstefar. I taknemlig for hvad han har vært for mig vil jeg ære hans minde»
Mors fetter Henry Bentsen skriver i en fortelling fra julen 1950 » Det blev en dejlig juleaften, det var så dejlig at vi alle var samlet, bedstefar ryger pibe, med en rigtig god tobak, som kan duftes over hele huset«.
I September 1953 dro Anders på sin sannsynligvis første og eneste reise ut av Danmark Han skulle i bryllup til sitt barnebarn, min mor, Inga i Norge. Han reiste sammen med mors foreldre, Sofie og Ejner Jæger og datteren Anine. Men da de skulle ombord i båten de skulle reise med var han blitt borte.
Mor fortalte: «Moster Anine ventet og gikk frem og tilbake på landgangen til en av mannskapet gav beskjed om nå måtte hun bestemme seg for om hun skulle være med eller ikke. Mor sa da til henne at hun måtte bli med ombord. Det var ikke noe de kunne gjøre med saken og det kunne hende han allerede var om bord. Men de fant han ikke der heller. Det ble ikke mye søvn på de den natten.
Bent som da jobbet på Hvalstad dro inn til Oslo for å hente de. Der møtte han 3 betuttede som fortalte de ikke kunne finne bestefar. De tok toget til Drammen og bestemte seg for å ta en kaffe på stasjonen da Bent mente han kunne komme med et annet tog. Det stemte, rett før de skulle gå kom han. Han forsøkte å late som alt var i orden, men skalv over hele kroppen. De fikk han til å sette seg ned og han fortalte hva som hadde skjedd.
Han hadde kommet seg på feil båt og havnet i Gøteborg. Han hadde ingen ting med seg bortsett fra litt penger og de hadde han måtte bruke til billett på båten. Han hadde drukket litt vann fordi han var sulten. Han må ha fått hjelp til å komme seg på toget til Norge og ved togbytte i Norge, men det sa han ikke så mye om. Det han fortalte var at han ble spurt om han hadde noe med av en toller ved grenseovergangen og han hadde svart at «jeg har kun med min spaserstokk»
Etter de hadde sittet en stund var det en av de andre som spurte hva han synes om all skogen i Norge. Da svarte han «Det var da ingenting mot den skogen han hadde sett i Sverige» og slo ut med begge armene for å demonstrere slik at han veltet kaffekopper og sølte til moster Anine sin kåpe slik at den aldri ble bra igjen».
Mens han var i Norge tok de turer i skogen. De var i Hamborgstrømskogen og på turveiene i Bragernesåsen. Anders forlangte de tok bilder av han der fordi ingen hjemme ville tro han når han fortalte om trærne som vokste rett opp av stenene. Hjemme hadde Anders en liten jobb som innsamler av vannavgift i Højbjerg. Runden tok normalt en dag, men etter turen til Norge brukte han 3-4 dager fordi han måtte innom alle for å fortelle om turen og alle trærne i Sverige og Norge.
Anders døde i desember 1955, 86 år gammel.
